Hvor mye av dagen tror du de bruker på å vente, barna i store basebarnehager

Viktige synspunkter fra en gammel barnehagelærer og forkjemper for egen verdien hva barehagen er i dag.
Og ikke at den skal bli en lettere utgave fra skolen.

Regjeringen ønsker innføre ny rammeplan for barnehagene med svært liten vekt på leken som egenverdi.
Planlagt fra voksne aktiviteter krever ofte at barna må vente unødvendig på at utstyret blir ledig og/eller lokaler blir ledig.

https://www.utdanningsnytt.no/magasin/2016/juli/unni-bleken--vi-trenger-ikke-bedre-barn/

hvordan bli den ene for barnet?

For det første må du "slå deg på".

Ikke vær så innmari opptatt av å få pratet "nok" med kollegaene dine.

For å kunne bli den "ene" må du være tilstede for barnet. Du må se barnet og gi respons på hvem "det" er.
Ikke ut fra hva det gjør...

For barn søker etter voksnes oppmerksomhet.
Koste hva det koste vil.
Barnet legger all sin innsats for å bli sett.
Uavhengig av om det er positiv eller negativ oppmerksomhet fra oss voksne.

Det er vårt ansvar som voksne  å sørge for at du ser barnet når det gjør noe bra og ikke først etter at det har gjort noe galt...

Vær tilstede i nuet.
Søk deg mot og etter barnet.
Send små "magiske" signaler som du "bare" har med det barnet.
Et lurt blikk.
En spesiell setning.
En high five.
En ekstra god klem, bare fordi barnet er den det er.

Barn liker de voksne som er "skrudd på ", ikke de bak kaffekoppen med blikket for sine kollegaer.

Læreren i barnehagen ☺

Jeg jobber i barnehage og er sabla STOLT over det!

Jeg elsker jobben min som førskolelærer i barnehagen.
Jeg får være sammen med de viktigste folka hver eneste dag,
de mest kostbare skatter som er laget og går på denne jorden.
-Dine barn <3

Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg er førskolelærer å ikke blitt lærer?

Jo, det skal jeg si deg.
For det første er jeg lærer.
Smak på ordet: førskolelærer.
Du ser det nå ikke sant?
Det er jammen meg en lærer i det ordet!

Jeg ble førskolelærer fordi jeg ønsket å få kontakt med barnet.
Jeg ønsker å kunne bli sluppet inn til det innerste i ditt barn.
For å kom så nært, må man være nede på gulvet, i bakken og under bordet sammen med barnet.
Det får man ikke til, fremme på ei tavle...

Eller oppe fra en stol.  For det finnes voksne i barnehagen som heller sitter oppe på en stol.

På trygg avstand fra barna.

De går glipp av så innmari mye!

Jeg som er nede på gulvet får dele små stjålne blikk med barnet ditt hver eneste dag.
-Et lite lurt smil
-En god klem når "du" bare trenger det eller bare har lyst til å gi en klem.
Derfor ble jeg (barnehage)lærer i barnehagen

ÅRETS TIDER av Arild Nyquist

Nå er høsten her
og høsten er en liten gul mann
som kommer ut av skogen
med kofferten sin og plukker lauvet ned av
trærne og tar med seg blomsterstilkene og mange
av fuglene, og så maler han himmelen
grå og mørk, og lager triste søledammer i veiene.

Så kommer en liten hvit dame
og det er vinteren det, og hun har spade og ryggsekk
med seg og legger snø utover markene, og snøklatter
oppe i trærne, og så gir hun mennesket tykke
skjerf og luer og røk ut av
munnene - og røk ut av pipene
på husene også - og himmelen maler hun kald og
hvit og gir lufta kuldegrader.

Så kommer våren, og våren er
ei lita gulgrønn jente som kaster fargene opp av
kurven sin og setter fuglene tilbake i
trærne og henger sola høyere opp på
himmelen og gir den varmere stråler. Hun tar isen av
vannene og putter god gurglelyd i
bekken igjen - og menneskene får tynnere klær og varme
smil, og kanskje høye iskrem å bære på.

Så kommer sommeren, og sommeren er en
liten grønn gutt som kommer trillende ut av
skogen med trillebåren sin og setter muntre
farger alle steder, rødt og hvitt og gult
og blått - han henger moreller på greinene og
fyller lufta med fugler og sang, og i gresset putter han
gresshopper og tykke humler. Han gir menneskene
tynne sandaler og nakne armer - og på badestrendene
legger han brune piker og brune gutter
bortover i rekke og rad. Det er sommeren det.

Men dypt, dypt inne i skogen, på et
litt hemmelig sted - der sitter allerede høsten
med kofferten sin og gjør seg klar til å
komme tilbake.
Slik går årets tider rundt og rundt
gode venner som rydder opp etter hverandre,
som sår, planter og høster, som henger opp og
tar ned, som pynter og gjør det
vakkert - hver på sin måte
om og om igjen
om og om igjen ...

Livets lønn

Jeg har ikke så høy lønn, jeg kunne kanskje gjort noe med det.

Men jeg har en som står i porten i grålysningen og venter på meg
for å gi meg en klem når jeg kommer.

Jeg kan sitte på en benk om morgenen
og synge sammen med noen
og se når solen kommer opp.

Jeg kan jobbe ute eller inne som jeg vil,
og her er det en som roper navnet mitt på en slik måte at jeg føler meg som en stjerne.

Så jeg tenker jeg blir her. 

Førskolelærer i ”På skråss”, Aftenposten 14.03.09 

 <3

Jeg leste dette i Aftenposten og ble så inspirert at jeg valgte å bli førskolelærer på grunn av dette.

På den tiden jobbet jeg som assistent i barnehage og viste ikke riktig om jeg skulle utdanne meg videre eller for bli assistent. Når jeg leser dette diktet banker hjertet mitt ekstra godt. For det er dette det handler om å jobbe med barn. Det skal være godt å være i barnehagen for store og små <3